Finanspolitikk vs pengepolitikk
Finanspolitikk og pengepolitikk er virkemidler som brukes av regjeringer for å gi drivkraft til økonomien i en nasjon, og noen ganger brukes de til å dempe overflødig vekst. Finanspolitikken er det underliggende prinsippet der regjeringen kontrollerer økonomien gjennom innsamling og utgifter av penger. Dette avsløres i regjeringens finanspolitikk for en bestemt periode.
Regjeringen engasjerer seg i å manipulere det tilgjengelige fondet i økonomien. Dette er beskrevet i regjeringens pengepolitikk. Det handler om utstedelse av valuta og administrasjon av banker for jevn drift. En god pengestrøm gjør det mulig for kundene å ha mer kontanter for hånden og oppmuntrer igjen til å bruke penger.
Finanspolitikken er knyttet til regjeringens programmer og planer og skaper en økende etterspørsel etter arbeidere, noe som resulterer i senking av arbeidsledighetsposisjon. De automatiske skattemessige planene korrigerer nedgangen i økonomien, som arbeidsledighetsforsikringen for å gi lettelse til personer som mister jobber. Skattelettelser bringes inn for å gi tilbake mer penger til næringsliv og forbrukere som de kan bruke i sin tur for å styrke økonomien.
Finanspolitikken dreier seg om nasjonens økonomiske posisjon og den relaterte strategien for å innføre skatter for å maksimere utnyttelsen av fondet. Dette er ikke en engangsforhold, men endres hvert år for å passe økonomiens posisjon og dens behov i den spesifikke perioden.
Pengepolitikken skiller seg ut med finanspolitikken på grunnlag av at den utelukkende er for banker og sirkulasjon av penger på en effektiv måte. Dette endres også hvert år på etterspørsel og tilbud på pengene og påvirker renten på lån. Dette pengepolitikken fungerer som nøkkelregulatoren gjennom nasjonens nøkkelbank som Federal Reserve System i USA.
Finanspolitikk er fundamentalt et nasjonens forsøk på å gi retning til økonomien gjennom manipulering av skattestrukturer. Mens pengepolitikken er prosedyren som nasjonen eller dens nøkkelbank påvirker tilbudet av fond, renter og så videre. Hovedmålene med begge prosedyrene er å oppnå vekst i økonomien og dens stabilitet.
I pengepolitikken prøver sentralbanken å få inn fire prinsipper for å enten øke eller redusere pengemengden for å gjøre en endring i strukturen. Hovedprinsippet er å endre kontantbeholdningsgraden til forretningsbanker. Denne begrensningen tvinger bankene til å opprettholde et innskudd i sentralbanken. Økningen i forholdet betyr mangel på midler fra kommersielle banker, noe som vanskeliggjør lån til forbrukere. Følgelig avregnes renter på kortsiktig lån. Sentralbankene benytter også prosessen med å kjøpe eller selge statsobligasjoner for å kontrollere tilbudet av penger i markedet. Dette er grunnleggende forskjeller mellom et lands finanspolitikk og pengepolitikk.
Sammendrag
1. Finanspolitikken gir retning for økonomien til en nasjon. Pengepolitikken styrer tilførselen av penger i nasjonen.
2. Finanspolitikken er knyttet til den nasjonale økonomiske stillingen. Pengepolitikken fokuserer på bankens strategi.
3. Finanspolitikken administrerer skattestrukturen til nasjonen. Pengepolitikk bidrar til å stabilisere økonomien i landet.
4. Finanspolitikken snakker om regjeringens økonomiske program. Pengepolitikken setter programmet for nøkkelbankene i nasjonen.
